Helserett: pasientrettigheter, klage og erstatning

Helseretten regulerer pasientens rettigheter, helsepersonells plikter og rammene for helse- og omsorgstjenestene.

Du har ventet lenge på utredning. Kommunen har redusert hjemmehjelpen, eller du mener behandlingen du har fått har vært uforsvarlig. Hvem kan du klage til, hvilke frister gjelder, og hva kan du faktisk kreve?

Helserett handler om rettighetene og pliktene som oppstår i møtet mellom pasienten, helsepersonell og helsetjenesten. Feltet omfatter alt fra fastlege og sykehjem til sykehusbehandling, psykisk helsevern, taushetsplikt, journalinnsyn og pasientskadeerstatning. Regelverket er omfattende, og det er ofte prosessen, dokumentasjonen og fristene som avgjør om du får gjennomslag.

Hva er helserett?

Helserett er det juridiske feltet som regulerer hvordan helse- og omsorgstjenester skal ytes, hvem som har rett på hjelp, og hvilke krav som stilles til tjenestene. Det gjelder både den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som fastlege, hjemmesykepleie og sykehjem, og spesialisthelsetjenesten, som sykehus, poliklinikker og psykisk helsevern.

Pasient- og brukerrettighetsloven står sentralt. Loven skal bidra til å sikre lik tilgang til helsetjenester, informasjon, medvirkning og rettssikkerhet. Helsepersonelloven regulerer blant annet kravene til faglig forsvarlighet, taushetsplikt og journalføring. Helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven regulerer tjenestenes ansvar og organisering.

I praksis oppstår de fleste sakene i ett av tre spor: Du får ikke den tjenesten du mener du har krav på, du mener behandlingen eller saksbehandlingen har vært uforsvarlig, eller du har lidt et økonomisk tap etter svikt i helsetjenesten.

Pasientens viktigste rettigheter

Rettighetene varierer med hvilken tjeneste saken gjelder, men noen grunnleggende rettigheter går igjen.

Rett til informasjon og medvirkning

Du har rett til å få informasjon som gjør at du kan forstå din egen helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Informasjonen skal være tilpasset dine forutsetninger, og du har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder.

For barn, personer med redusert samtykkekompetanse og pasienter som ikke kan ivareta egne interesser, gjelder særskilte regler. Her kan pårørende eller verge få en sentral rolle. Spørsmål om samtykke og representasjon må vurderes konkret, særlig når tiltaket er inngripende eller konflikten gjelder langvarige omsorgstjenester.

Rett til innsyn i journal

Journalen er ofte det viktigste beviset i en helserettslig sak. Den dokumenterer vurderingene som er gjort, opplysningene helsepersonellet har bygget på, og hvilke tiltak som er gjennomført.

Pasienten har som hovedregel rett til innsyn i egen journal. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å be om retting eller sletting av opplysninger. Journalinnsyn bør innhentes tidlig dersom du vurderer klage, tilsynssak eller erstatningskrav. Da får du bedre grunnlag for å vurdere hva som faktisk har skjedd.

Rett til nødvendige tjenester

Kommunen har ansvar for nødvendige helse- og omsorgstjenester, mens spesialisthelsetjenesten skal sørge for nødvendig helsehjelp når vilkårene er oppfylt. Hva som er «nødvendig», beror på en konkret vurdering av behov, forventet nytte og ressursbruk.

I saker om hjemmesykepleie, praktisk bistand, avlastning, sykehjemsplass eller andre kommunale tjenester er det vanligvis et skriftlig vedtak som kan påklages. I spesialisthelsetjenesten kan spørsmålene blant annet gjelde avslag på henvisning, ventetid, frist for oppstart av helsehjelp eller valg av behandlingssted.

Helsepersonells plikter

Helsetjenesten skal ikke bare gi hjelp, den skal gi forsvarlig hjelp. Kravet til faglig forsvarlighet står sentralt i helseretten og må vurderes ut fra situasjonen, pasientens tilstand, tilgjengelig informasjon og hva som var faglig forsvarlig på behandlingstidspunktet.

Forsvarlig helsehjelp

Et dårlig resultat betyr ikke nødvendigvis at behandlingen var uforsvarlig. Medisin innebærer usikkerhet, og komplikasjoner kan oppstå selv når behandlingen er korrekt. Spørsmålet er om helsepersonellet og virksomheten har handlet i tråd med de faglige og rettslige kravene som gjaldt.

Vanlige problemstillinger er forsinket diagnostikk, mangelfull oppfølging, feilmedisinering, svikt i kommunikasjonen mellom behandlingssteder, mangelfull dokumentasjon og utilstrekkelig oppfølging etter utskrivning.

Taushetsplikt og personvern

Helseopplysninger er blant de mest sensitive personopplysningene vi har. Helsepersonell har derfor som hovedregel taushetsplikt. Opplysninger kan bare gis videre når det foreligger gyldig samtykke, lovhjemmel eller et annet rettslig grunnlag.

Brudd på taushetsplikten kan være alvorlig, både for pasienten og helsepersonellet. Samtidig kan pårørende oppleve at de får for lite informasjon. I slike saker må det avklares hvem som er pasient, om pasienten har samtykkekompetanse, hvilken rolle den pårørende har, og hvilke opplysninger det er adgang til å dele.

Klage på helse- og omsorgstjenester

Hvilken klageordning som er riktig, avhenger av hva du vil angripe. Det er en viktig forskjell mellom å klage på et vedtak om tjenester og å be om vurdering av om helsepersonell eller virksomheten har brutt sine plikter.

Klage på vedtak

Har kommunen fattet vedtak om for eksempel hjemmesykepleie, avlastning, brukerstyrt personlig assistanse eller sykehjemsplass, kan vedtaket påklages. Det samme gjelder en rekke avgjørelser etter pasient- og brukerrettighetsloven.

Klagen sendes normalt først til organet som traff vedtaket. Dersom vedtaket ikke endres, går saken videre til Statsforvalteren. Klagefristen er som hovedregel fire uker fra du fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å klage. Fristspørsmålet bør avklares tidlig, men for sen klage kan i enkelte tilfeller likevel behandles.

Anmodning om tilsyn

Mener du at helsepersonell eller virksomheten har handlet uforsvarlig, kan du be tilsynsmyndigheten vurdere mulig pliktbrudd. Dette kan gjelde feil behandling, sviktende oppfølging, brudd på taushetsplikten eller mangelfull journalføring.

En tilsynssak har et annet formål enn en ordinær klagesak. Tilsynsmyndigheten vurderer om regelverket er brutt og om det er grunnlag for reaksjon eller oppfølging. Prosessen gir ikke i seg selv erstatning, men uttalelser og dokumentasjon kan få betydning i en senere erstatningssak.

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet kan gi veiledning til pasienter og pårørende i saker mot både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Ombudet kan være en nyttig første instans når du trenger hjelp til å forstå vedtaket, fremme en klage eller få oversikt over saksbehandlingen.

Pasientskadeerstatning

Har du fått en skade som følge av svikt i helsetjenesten, kan det være grunnlag for erstatning. Kravet behandles som hovedregel av Norsk pasientskadeerstatning, NPE.

For å få erstatning er det ikke nok at behandlingen har gitt et uheldig resultat. Det må foreligge et økonomisk tap, eller i enkelte tilfeller grunnlag for menerstatning, og det må være årsakssammenheng mellom svikten og skaden. Vurderingen er ofte medisinsk og juridisk krevende.

Typiske pasientskadesaker

Pasientskadesaker kan blant annet gjelde:

• Forsinket diagnose eller mangelfull utredning
• Feil eller forsinket behandling
• Feilmedisinering eller mangelfull legemiddeloppfølging
• Komplikasjoner etter operasjon eller behandling
• Svikt i fødselsomsorgen
• Mangelfull oppfølging i kommunehelsetjenesten eller etter utskrivning
• Brudd i informasjonsflyten mellom helsepersonell og behandlingssteder

Et avslag fra NPE betyr ikke nødvendigvis at saken er endelig avgjort. Vedtaket kan klages inn for Pasientskadenemnda. Dersom saken ikke løses i klagesporet, kan domstolsbehandling være aktuelt. Fristene må vurderes konkret ut fra vedtaket og sakens forløp.

Les også om erstatningsrett og tvisteløsning og prosedyre.

Tvang i helsetjenesten

Tvang er blant de mest inngripende temaene i helseretten. Regelverket varierer med situasjonen og tjenesteområdet. Det kan blant annet gjelde tvungent psykisk helsevern, somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse eller tvangstiltak overfor personer med psykisk utviklingshemming.

Slike saker reiser ofte spørsmål om samtykkekompetanse, nødvendighet, forholdsmessighet, dokumentasjon, klageadgang og partsrepresentasjon. Kravene til saksbehandling er strenge, fordi inngrepene kan få store konsekvenser for den enkelte.

For pasienter og pårørende er det avgjørende å få oversikt over hvilket vedtak som er truffet, hvilket regelverk som er brukt, og hvilke klagefrister som gjelder. Vi bistår med å gjennomgå vedtak, journaler og den konkrete saksbehandlingen.

De viktigste lovene

• Pasient- og brukerrettighetsloven: Pasienters og brukeres rett til blant annet informasjon, medvirkning, journalinnsyn, nødvendig helsehjelp og klage.
• Helsepersonelloven: Helsepersonells plikter, herunder forsvarlighet, taushetsplikt, opplysningsplikt og journalføring.
• Helse- og omsorgstjenesteloven: Kommunens ansvar for nødvendige helse- og omsorgstjenester.
• Spesialisthelsetjenesteloven: Ansvar og rammer for spesialisthelsetjenesten.
• Pasientskadeloven: Regler om erstatning ved pasientskade og behandling hos NPE.
• Psykisk helsevernloven: Vilkår og saksbehandling ved tvungent psykisk helsevern.
• Forvaltningsloven: Regler om blant annet veiledning, utredning, begrunnelse og klage der helselovgivningen ikke har særregler.

Når bør du kontakte advokat?

Tidlig, særlig når saken gjelder frister, avslag på nødvendige tjenester, tvangsvedtak, påstått behandlingssvikt eller et mulig erstatningskrav.

Vi bistår pasienter, pårørende og virksomheter med vurdering av rettigheter og plikter, klager til forvaltningen, tilsynssaker og pasientskadeerstatning. I mange saker er det viktigste første steget å innhente journal, vedtak og øvrig dokumentasjon, og deretter vurdere hvilket spor som er riktig.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale

Helserettsadvokat i Ålesund

Saker om helsehjelp i Ålesund gjelder ofte Ålesund sjukehus, fastlege eller kommunale tjenester som hjemmesykepleie, avlastning og sykehjemsplass. Klage på kommunale vedtak går videre til Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

Vi bistår pasienter og pårørende på Sunnmøre med klage, tilsynssak og krav om pasientskadeerstatning.

Ofte stilte spørsmål om helserett

Vi hjelper deg videre

Les også om pasientskadeerstatning og klage til NPE, sosiale rettigheter, forvaltningsrett, erstatning og yrkesskadeerstatning.

Ta kontakt med Judicia for en uforpliktende samtale, så vurderer vi saken din og hvilke frister som gjelder.