Å bli involvert i en straffesak er noe av det mest belastende som kan skje. Enten du er mistenkt, siktet, tiltalt eller fornærmet, befinner du deg plutselig i et system du ikke kjenner, med frister du ikke er klar over og rettigheter du kanskje ikke vet at du har.
Det norske strafferettssystemet bygger på et grunnleggende prinsipp: ingen kan straffes uten etter lov og dom, jf. Grunnloven § 96. Du er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden, ikke du som må bevise at du er uskyldig.
Kunnskap om systemet er ditt viktigste verktøy. Her forklarer vi hva de ulike statusene betyr, hvilke rettigheter du har og hva en advokat kan gjøre for deg.
Tre statuser: mistenkt, siktet og tiltalt
De tre statusene markerer ulike faser av en straffesak og gir ulike rettigheter.
Mistenkt er den innledende statusen når politiet retter søkelyset mot en person. Det er ingen formell status som automatisk utløser særlige rettigheter, men politiet skal objektivt etterforske både det som taler for og mot deg.
Siktet er en formell status som inntrer når påtalemyndigheten har erklært deg siktet, når tvangsmidler som pågripelse, ransaking eller beslag er iverksatt, eller når tiltale er tatt ut. Siktelsestidspunktet er avgjørende: fra dette tidspunktet har du rett til forsvarer på ethvert trinn av saken, jf. straffeprosessloven § 94. Politiet har plikt til å informere deg om dette.
Tiltalt er du når påtalemyndigheten formelt anklager deg for et straffbart forhold og saken skal behandles i retten. Tiltalebeslutningen fastlegger hva retten skal ta stilling til og hvilke bevis som vil bli ført.
Saken kan avsluttes uten domstolsbehandling på to måter: henleggelse, der politiet avslutter saken fordi bevisene ikke holder, eller forelegg, der du kan vedta en bot uten rettssak.
Dine rettigheter i en straffesak
Uskyldspresumsjonen
Du er uskyldig til skyld er bevist utover enhver rimelig tvil. Det er ikke nok at det er sannsynlig at du er skyldig. Beviskravet i straffesaker er vesentlig høyere enn i sivile saker. Påtalemyndigheten har bevisbyrden og plikter å etterforske objektivt, det vil si også det som taler i din favør.
Rett til forsvarer fra dag én
Fra det øyeblikket du er siktet har du rett til å la deg bistå av en forsvarer på ethvert trinn av saken. Du kan velge fritt hvilken advokat du ønsker, prinsippet om fritt forsvarervalg. Dersom du ikke har valgt selv, oppnevner retten en forsvarer.
Ikke vent med å ta kontakt med advokat. Det du sier til politiet i de første timene kan ha avgjørende betydning for sakens utfall.
Rett til å nekte å forklare deg
Du har ingen plikt til å forklare deg for politiet, og ingen plikt til å bidra til din egen domfellelse. Dersom du velger å forklare deg, bør du lese nøye gjennom avhørsrapporten før du signerer. Feil eller unøyaktigheter kan svekke troverdigheten din dersom saken havner i retten.
Rett til innsyn i saksdokumenter
Som siktet har du rett til innsyn i saksdokumentene. Forsvareren din har rett til fullt innsyn og kan begjære ytterligere etterforskningsskritt dersom etterforskningen fremstår ensidig.
Vi i Judicia bistår jevnlig i straffesaker fra Møre og Romsdal og nasjonalt. Ta tidlig kontakt, gjerne allerede ved første politikontakt.
Forsvarer: hvem betaler?
I de fleste straffesaker der det er aktuelt med fengsel som straff, dekkes forsvarerkostnadene av det offentlige. Det koster deg ingenting å ha forsvarer i slike saker.
Det finnes unntak. Promillesaker, ikke-vedtatte forelegg og inndragningssaker dekkes normalt ikke av det offentlige. I saker der den aktuelle straffen er under seks måneder kan dekning bortfalle under visse betingelser. Selv i saker der det offentlige ikke dekker, er det ikke nødvendigvis dyrt å bruke advokat. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om din situasjon.
Du kan bytte forsvarer på ethvert trinn av prosessen, også bytte fra en offentlig oppnevnt forsvarer til en du velger selv.
Les mer om straffesaksprosessen og hva som skjer når du blir siktet.
Bistandsadvokat for fornærmede
Er du fornærmet i en straffesak, har du i mange tilfeller krav på å få oppnevnt en bistandsadvokat. Bistandsadvokatens oppgave er å ivareta deg og dine interesser, ikke den tiltaltes. Kostnaden dekkes av det offentlige.
Du har krav på bistandsadvokat blant annet ved voldtekt og seksuelle overgrep, grov vold og vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, menneskehandel, og i saker der noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling.
Bistandsadvokaten kan bistå allerede under etterforskningen, også før forholdet er anmeldt. Advokaten kan hjelpe deg med å forstå prosessen, være med på avhør, innhente dokumentasjon og fremme erstatningskrav mot gjerningspersonen.
Les mer om bistandsadvokat.
Sakstyper vi bistår med
Judicia bistår i alle typer straffesaker, som forsvarer for siktede og tiltalte og som bistandsadvokat for fornærmede.
For siktede og tiltalte: Vi bistår fra første politikontakt gjennom hele saksgangen, inkludert politiavhør, varetektsspørsmål, tiltalebeslutning, hovedforhandling og anke.
Les mer om hva du bør gjøre ved politiavhør og hvilke rettigheter du har som mistenkt for noe du ikke har gjort.
For fornærmede: Vi bistår deg gjennom etterforsknings- og rettsfasen, hjelper deg med å forstå prosessen og fremmer erstatningskrav på dine vegne.
Hva skjer etter dommen?
Dommen fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Ankefristen er 14 dager fra dommens avsigelse. Lagmannsrettens avgjørelse kan i spesielle tilfeller ankes videre til Høyesterett, men Høyesterett behandler bare prinsipielt viktige spørsmål.
Dersom du er frifunnet i tingretten, kan påtalemyndigheten anke frifinnelsen. Det er normalt ikke adgang til å anke over bevisvurderingen i lagmannsretten dersom du er frifunnet der.
Ubetinget fengsel fullbyrdes normalt etter at ankefristen er utløpt eller anken er avgjort. Les mer om ulike straffereaksjoner for en fullstendig oversikt over hva en dom kan innebære.
Når bør du ta kontakt?
Tidligst mulig. Jo tidligere du involverer en advokat, jo bedre forutsetninger har du for å ivareta rettighetene dine.
Ta kontakt umiddelbart dersom politiet ønsker å avhøre deg, dersom du har mottatt en siktelse, dersom du er innkalt til å møte for retten, og dersom du som fornærmet er usikker på om du har krav på bistandsadvokat.
Ofte stilte spørsmål om strafferett
Mistenkt er en uformell status der politiet retter søkelyset mot en person uten å ha erklært vedkommende siktet. Siktet er en formell status som utløses ved siktelsesbegjæring, bruk av tvangsmidler eller tiltale, og gir deg en rekke rettigheter etter straffeprosessloven. Tiltalt er du når påtalemyndigheten formelt anklager deg og saken skal behandles i retten.
Ja. Retten til forsvarer er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti og gjelder uavhengig av skyldspørsmålet. Forsvarerens oppgave er å sikre at prosessen er rettferdig og at alt som taler i din favør kommer frem. At du er skyldig fritar ikke systemet fra å behandle deg etter lovens regler.
Ja. Prinsippet om fritt forsvarervalg innebærer at du kan velge hvilken advokat du vil ha som forsvarer. Dersom det offentlige dekker kostnadene, kan det i noen tilfeller bli spørsmål om dekning av reiseutgifter ved bruk av advokat langt fra rettskretsen. Ta dette opp med advokaten på forhånd.
En bistandsadvokat er en advokat som bistår fornærmede og etterlatte i straffesaker, i motsetning til forsvareren som bistår den siktede eller tiltalte. Bistandsadvokaten ivaretar fornærmedes interesser gjennom hele saken, fra etterforskning til dom og erstatningskrav. I de fleste saker der det er rett til bistandsadvokat, dekkes kostnadene av det offentlige.
Er du mistenkt, siktet, tiltalt eller fornærmet i en straffesak? Ta kontakt med Judicia for en uforpliktende samtale.