Kapitalendringer i aksjeselskap

Når vi snakker om kapitalendringer i et aksjeselskap, høres det kanskje litt tørt og teknisk ut. Men det handler rett og slett om hvordan du styrer pengestrømmen i selskapet ditt – enten du trenger mer kapital for å vokse, eller du vil ta ut overskudd til eierne på en forsvarlig måte. Og gjør du dette feil, kan det få både økonomiske og juridiske konsekvenser.

Hva er kapitalforhøyelse?

Kapitalforhøyelse betyr at selskapet øker aksjekapitalen sin. Altså: det kommer mer penger inn, enten fra eksisterende eiere eller nye investorer. Formålet kan være flere ting — kanskje trenger dere kapital for å investere i vekst, betale ned gjeld, styrke egenkapitalen eller hente inn eksterne eiere.

Hvordan gjør man det?

Det er noen veivalg og formelle steg du må gjennom. Her er hovedtypene:

Nyemisjon (kontantinnskudd)
Her skyter aksjonærene eller nye investorer inn frisk kapital mot å få nye aksjer.

Fondsemisjon
Her øker man aksjekapitalen uten å tilføre nye penger, ved å flytte penger fra selskapets frie egenkapital over til aksjekapitalen. Det påvirker i praksis ikke selskapets likviditet, men styrker egenkapitalen på papiret.

Prosess for kapitalforhøyelse:

• Styret utarbeider et forslag til generalforsamlingen.
• Generalforsamlingen vedtar forslaget med minst to tredjedels flertall.
• Vedtektene oppdateres om nødvendig.
• Eventuell revisors bekreftelse hentes inn.
• Endringen meldes til Foretaksregisteret.

Høres dette byråkratisk ut? Det er det også, litt. Men det er viktig at alle formalia følges. Gjøres det feil, kan selve kapitalforhøyelsen bli ugyldig.

I Judicia bistår vi jevnlig selskaper som skal hente inn investorer gjennom emisjon. Et vanlig spørsmål er for eksempel hvordan man skal vurdere verdsettelsen av selskapet før nye aksjer tegnes. Her kan det fort oppstå uenigheter mellom gamle og nye eiere, og da er det ekstra viktig at emisjonsprosessen er ryddig og godt dokumentert.

Hva er kapitalnedsettelse?

Kapitalnedsettelse er rett og slett det motsatte: Aksjekapitalen reduseres. Men det betyr ikke nødvendigvis at pengene skal ut av selskapet. Ofte handler det om å rydde opp i balansen.

Når brukes kapitalnedsettelse?

• Når selskapet har for høy aksjekapital i forhold til faktisk behov.
• For å tilbakebetale kapital til aksjonærene.
• Ved dekning av tidligere tap.
• For å rydde i regnskapet ved generasjonsskifte eller restrukturering.

Prosess for kapitalnedsettelse:

• Styret lager forslag.
• Generalforsamlingen vedtar med kvalifisert flertall.
• Kreditorene må varsles. Dette er viktig, fordi kapitalnedsettelse kan svekke kreditorenes sikkerhet.
• Det gjelder en kreditorfrist på minimum seks uker, der eventuelle krav kan meldes.
• Etter fristen må kapitalnedsettelsen registreres i Foretaksregisteret.

Vi ser dessverre ofte at selskaper forsøker å gjøre dette uten å tenke nøye nok på kreditorvarselet. Gjør du feil her, kan kreditorer i verste fall kreve hele nedsettelsen omgjort. Vår kollega i Judicia, advokat [Navn], har flere ganger bistått selskaper hvor feil i denne prosessen har ført til konflikt med både Skatteetaten og leverandører.

Regler for utbytte i aksjeselskap

Så kommer vi til utbytte — kanskje det mest vanlige spørsmålet vi får fra eiere. Når kan man egentlig ta ut penger fra selskapet til aksjonærene?

Hovedregelen:

Styret skal alltid vurdere to ting før de foreslår utbytte:

1. Egenkapitalens forsvarlighet
Etter utdeling skal selskapet fortsatt ha en egenkapital som er forsvarlig sett opp mot virksomheten.

2. Likviditeten
Selskapet skal fortsatt ha tilstrekkelig likviditet til å betale forpliktelsene sine.

Det er altså ikke nok at det står penger på bankkontoen. Har selskapet fremtidige forpliktelser eller usikker inntjening, kan det være uforsvarlig å dele ut overskudd. Her er styret personlig ansvarlig for vurderingen.

Hvordan foregår utbyttevedtaket?

• Styret foreslår utbyttebeløpet.
• Generalforsamlingen vedtar (kan ikke beslutte høyere utbytte enn det styret foreslår).
• Ofte brukes årsregnskapet som grunnlag, men man kan også utarbeide en såkalt mellombalanse ved behov.

Eksempel: Du driver et driftsselskap som har tjent gode penger de siste årene, men nå har store investeringer planlagt neste år. Selv om det er frie midler på konto, kan det likevel være uforsvarlig å ta ut store utbytter nå — nettopp fordi pengene trengs til kommende prosjekter.

Dokumentasjon og formaliteter

I alle disse prosessene er dokumentasjonen avgjørende:

• Generalforsamlingsprotokoll
• Styreprotokoll
• Vedtektsendringer
• Eventuell revisoruttalelse
• Kreditorvarsel der det kreves
• Meldinger til Brønnøysundregistrene

Vi anbefaler alltid at disse dokumentene utarbeides med presisjon. Det hender vi får inn saker hvor endringer i aksjekapital er gjennomført på feil måte flere år tilbake. Da er det mer krevende å rydde opp.

Praktiske eksempler

Scenario A – Oppstart og vekst:
Et ungt teknologiselskap trenger kapital til å utvikle produktet sitt. De henter inn en ekstern investor gjennom nyemisjon. Her lager vi ofte investeringsavtaler parallelt med emisjonen for å sikre både nye og gamle eiere.

Scenario B – Overkapitalisert holdingselskap:
Et holdingselskap som har solgt unna en datterbedrift, sitter igjen med høy aksjekapital. Eierne ønsker å ta ut noe av verdiene. Vi gjennomfører en kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene etter korrekt kreditorvarsel.

Scenario C – Utbytte med forsvarlighetsvurdering:
Et driftsselskap går med gode overskudd, men har også langsiktige prosjekter. Styret vurderer likviditeten nøye før de foreslår utbytte. I slike situasjoner bistår vi ofte styret med vurderingsnotat som dokumenterer beslutningen, noe som er gull verdt hvis skatteetaten eller revisor spør senere.

Når bør du bruke advokat eller revisor?

Kapitalendringer virker ofte oversiktlig på papiret, men det er mange formalia som må på plass. Feil kan føre til ugyldige vedtak eller erstatningsansvar for styret. Vi anbefaler derfor juridisk bistand i følgende situasjoner:

• Ved større kapitalendringer, spesielt hvis det involverer nye eiere.
• Ved kapitalnedsettelser med utbetaling.
• Ved usikkerhet rundt forsvarlighetsvurderinger for utbytte.
• Hvis selskapet har kompleks eierstruktur eller flere aksjeklasser.

Hos oss i Judicia bistår vi både små gründerbedrifter og store konsern med slike prosesser. Ofte er det små detaljer som avgjør om prosessen blir ryddig eller risikabel.

Ofte stilte spørsmål om Kapitalendringer i aksjeselskap

Les mer om aksjonæravtale
Les mer om avvikling av selskap
Les mer om selskapsrett