To kolleger starter selskap sammen. De stoler på hverandre. De har jobbet side om side i årevis. Aksjonæravtale? Det kan vente.
Tre år senere vil den ene selge sin eierpost. Den andre har ikke råd til å kjøpe. En ekstern kjøper melder interesse, men den gjenværende eieren vil ikke ha ham inn. Det finnes ingen avtale som regulerer hva som skjer. Det er her ting rakner.
En aksjonæravtale lages ikke fordi dere ikke stoler på hverandre. Den lages fordi livet endrer seg, og det er lettere å bli enige om spillereglene mens alle er enige enn når situasjonen allerede er spent.
Hva er en aksjonæravtale?
En aksjonæravtale er en privat avtale mellom eierne i et aksjeselskap. Den regulerer forholdet mellom aksjonærene, ikke bare forholdet mellom dem og selskapet.
Mange tror vedtektene dekker dette. Det gjør de ikke. Vedtektene regulerer de formelle rammene for selskapet, er offentlig tilgjengelige i Foretaksregisteret og kan bare endres etter aksjelovens prosedyre. Aksjonæravtalen er konfidensiell, fleksibel og kan tilpasses akkurat ditt selskap og dine medeiere.
Aksjeloven gir aksjonærene en del grunnleggende rettigheter. Men den fyller ikke ut alle de praktiske spørsmålene som oppstår mellom eiere. Hva skjer hvis én vil selge? Hvem bestemmer om selskapet skal ta opp lån? Hva skjer hvis én eier blir alvorlig syk? Aksjonæravtalen svarer på disse spørsmålene før de oppstår som konflikter.
Hva bør aksjonæravtalen inneholde?
Det finnes ingen mal som passer alle selskaper. Men det er noen tema vi alltid går gjennom med kundene våre i Judicia, fordi de jevnlig er kilde til konflikt der avtale mangler.
Salg av aksjer: forkjøpsrett, medsalgsrett og medsalgsplikt
Hva skjer når en aksjonær vil selge? Uten regulering kan aksjonæren i utgangspunktet selge til hvem som helst, så lenge aksjeloven følges. Det kan de øvrige eierne sjelden leve med i et lite selskap.
Forkjøpsrett gir eksisterende aksjonærer rett til å kjøpe aksjene til samme pris og vilkår som det eksterne budet. Den er enkel og effektiv, og finnes i de fleste aksjonæravtaler.
Medsalgsrett, på engelsk «tag-along», gir minoritetsaksjonærer rett til å selge på samme vilkår som en majoritetsaksjonær. Kommer det et bud på 60 prosent av aksjene, kan minoriteten kreve å bli inkludert.
Medsalgsplikt, på engelsk «drag-along», er det motsatte. Dersom aksjonærer som kontrollerer for eksempel 75 prosent av aksjene ønsker å selge hele selskapet, kan de pålegge minoritetsaksjonærene å selge med. Det gjør selskapet enklere å selge og er særlig viktig for investorer.
Stemmerett og beslutningsregler
Aksjeloven setter minstekrav til flertall for ulike beslutninger. Men aksjonærene kan avtale strengere krav. Noen saker bør kanskje kreve enstemmighet, for eksempel opptak av ny aksjonær, endring av selskapets forretningsidé eller salg av vesentlige eiendeler.
I et selskap med to eiere på 50 prosent hver er dette særlig viktig. Uten klare regler kan begge blokkere alle beslutninger. En «deadlock»-mekanisme regulerer hva som skjer når eierne er fastlåst i en uenighet som ikke løser seg. Typisk kan en part tilby å kjøpe den andres aksjer til en fastsatt pris, med plikt for motparten til enten å selge eller kjøpe til samme pris.
Utbytte og kapitalstrategi
Skal overskuddet deles ut eller reinvesteres? For én eier kan utbytte være livsviktig for privatøkonomien. For en annen kan det være et forstyrrende element i en vekststrategi. Uenighet om utbytte er en av de hyppigste konfliktårsakene vi ser.
Aksjonæravtalen bør regulere om det er en utbyttepolitikk, om det kreves kvalifisert flertall for å fravike den, og hva som gjelder ved kapitalforhøyelse. Les mer om selskapsetablering og eierstruktur.
Konkurranseklausuler og lojalitetsplikt
Kan en aksjonær starte et konkurrerende selskap? Jobbe for en konkurrent? Avtalen bør regulere hva som regnes som konkurranse, hvor lenge forbudet gjelder og hva konsekvensen av brudd er. En god konkurranseklausul er tidsbegrenset og geografisk avgrenset, ellers kan den settes til side av domstolene som urimelig.
Hva skjer ved sykdom, død eller uførhet?
En aksjonær som er nøkkelansatt i selskapet kan plutselig bli langtidssyk, ufør eller dø. Hvem arver aksjene? Skal arvingene automatisk bli aksjonærer? Hva om de ønsker å selge?
Dette er ubehagelige spørsmål å stille, men desto viktigere å besvare på forhånd. Uten regulering kan det oppstå situasjoner der arvinger med ingen interesse for selskapet sitter med bestemmende innflytelse.
Konfliktløsning
Hvordan løses uenigheter? Mekling, voldgift eller ordinær domstol? Voldgift er raskt og konfidensielt, men kostbart. Ordinær domstol er rimeligere men tregere og offentlig. Avtalen bør også regulere hvem som betaler saksomkostningene ved brudd. Les mer om tvisteløsning og prosedyre.
Når bør aksjonæravtalen lages?
Svaret er alltid det samme: ved stiftelse av selskapet. Altså nå, ikke senere.
Vi i Judicia har sett mange konflikter som kunne vært unngått med en god aksjonæravtale på plass. Det vi ser igjen og igjen er at eierne venter fordi de stoler på hverandre, og at det nettopp er denne tilliten som gjør det lett å bli enige mens alt er godt. Vent til tilliten er brutt, og du vil sjelden få en god avtale.
Det er billigere å bruke noen timer på en skreddersydd avtale nå enn å bruke hundretusener på advokater i en tvist som ikke trengte å oppstå. Les mer om selskapsrett.
Hva skjer uten aksjonæravtale?
Uten aksjonæravtale gjelder aksjeloven og vedtektene. Disse er laget for å regulere det gjennomsnittlige selskapet, ikke ditt konkrete selskapsforhold.
Det betyr at en aksjonær i utgangspunktet kan selge til hvem som helst uten at de andre kan stoppe det, at ingen har veto mot beslutninger som krever bare simpelt flertall, og at en arvtaker kan bli aksjonær uten at noen av de andre eierne ønsker det.
Mange konflikter handler ikke om onde hensikter. De handler om at partene aldri ble enige om spillereglene og tolker situasjonen ulikt. En god avtale fjerner den usikkerheten.
Når bør du oppdatere avtalen?
En aksjonæravtale er ikke et dokument du legger i en skuff og glemmer. Den bør gjennomgås og oppdateres når eierstrukturen endres, når nye investorer kommer inn, ved generasjonsskifte og med jevne mellomrom ellers. Det er viktig at alle som er aksjonærer faktisk har signert den gjeldende versjonen av avtalen. En utdatert avtale der halvparten av eierne ikke er parter, er nesten like ille som ingen avtale.
Les mer om fusjon og fisjon dersom eierstrukturen endres som del av en større omstrukturering.
Ofte stilte spørsmål om aksjonæravtale
Nei. Det er ingen juridisk plikt til å ha en aksjonæravtale i et aksjeselskap. Men det er sterkt anbefalt. Uten avtale gjelder kun aksjeloven og vedtektene, og de fyller ikke ut alle de praktiske spørsmålene som oppstår mellom eiere i et konkret samarbeid.
Vedtektene er selskapets offentlige grunnlov og regulerer forholdet mellom selskapet og omverdenen. De er tilgjengelige i Foretaksregisteret og kan bare endres etter aksjelovens prosedyre. Aksjonæravtalen er en konfidensiell privatrettslig avtale mellom eierne som regulerer det praktiske samarbeidet dem imellom, og kan tilpasses fritt innenfor lovens rammer.
Drag-along, på norsk medsalgsplikt, gir majoritetsaksjonærer rett til å tvinge minoritetsaksjonærer til å selge aksjene sine dersom majoriteten selger. Det gjør det mulig å selge hele selskapet til én kjøper. Tag-along, på norsk medsalgsrett, gir minoritetsaksjonærer rett til å selge sine aksjer på samme vilkår som majoriteten ved et salg. Det beskytter minoriteten mot å bli sittende igjen med aksjer i et selskap de ikke lenger vil eie.
Det varierer med selskapets kompleksitet og antall eiere. En enkel avtale mellom to eller tre likestilte gründere koster vesentlig mindre enn en kompleks avtale med investorer, ulike aksjeklasser og internasjonale eiere. Se vår oversikt over priser og vilkår. Vi tilbyr alltid en innledende uforpliktende samtale.
Er dere flere eiere uten en aksjonæravtale på plass, eller er det lenge siden den sist ble gjennomgått? Ta kontakt med Judicia for en uforpliktende samtale.