Når du blir en del av en straffesak
De fleste som havner i en straffesak – enten som siktet, mistenkt eller fornærmet – har aldri vært i nærheten av systemet før. Og så plutselig er du der. Midt i det. Politiet ringer. Du får et brev. Kanskje en innkalling til avhør. Og du lurer: Hva skjer nå?
Det starter med en anmeldelse
En straffesak starter som regel med en anmeldelse. Det kan være en person som føler seg utsatt for noe, eller et offentlig organ som oppdager et mulig lovbrudd – som NAV, Økokrim eller Skatteetaten.
Du får ikke alltid vite det med en gang. I noen saker kontakter politiet deg tidlig. I andre går det uker eller måneder før du hører noe. I denne perioden vurderer politiet om de skal etterforske videre, eller om saken skal henlegges.
Er du varslet tidlig? Kontakt advokat før du forklarer deg. For det du sier i starten kan få konsekvenser senere – også hvis du er helt uskyldig.
Etterforskning – hva gjør politiet?
Hvis saken etterforskes, betyr det at politiet forsøker å samle bevis for å finne ut hva som faktisk har skjedd. De kan:
- Avhøre deg eller andre
- Gå gjennom telefoner, meldinger og e-post
- Hente inn videoovervåking eller kontoutskrifter
- Be om innsyn hos andre offentlige instanser
Du kan være mistenkt i en sak uten å være siktet. Men blir du formelt siktet, har du rett til forsvarer – og det er nå du virkelig trenger juridisk hjelp.
Noen tror de skal “rydde opp” selv ved å forklare seg. Men uten oversikt over saken og bevisene kan det slå feil. Det handler ikke om å nekte – det handler om å forstå hva du går inn i.
Påtalevurdering og tiltale
Når etterforskningen er ferdig, sender politiet saken til påtalemyndigheten. De vurderer:
- Skal saken henlegges?
- Skal det tas ut tiltale?
- Skal det gis forelegg (bot)?
Dersom det blir henleggelse, er saken avsluttet – med mindre fornærmede klager. Hvis det tas ut tiltale, går saken videre til domstolen. Du får da en formell tiltale og beskjed om tidspunkt for rettssak.
På dette tidspunktet bør du ha en forsvarer som kjenner saken grundig – og som kan begynne å forberede deg på hva som kommer.
Forberedelse til rettssak
Hvis det skal være rettssak, får du en innkalling fra retten. Der står det når og hvor saken skal behandles, og hvor lang tid som er satt av.
Sammen med advokaten din bør du gå nøye gjennom tiltalen, bevisene, og hvilke vitner som skal forklare seg. Du bør også forberede din egen forklaring. Hva du husker, hva du ikke husker – og hvordan du vil svare på spørsmål fra både aktor og dommeren.
Det kan virke overveldende, men en god advokat vil hjelpe deg å finne trygghet og struktur – så du kan møte forberedt og vite hva som venter.
Les også: Strafferett
Rettsmøtet – hvordan foregår en straffesak?
Selve rettssaken foregår i tingretten. Du møter opp i retten sammen med forsvarer. I salen vil det også være:
- En dommer (eller dommer + meddommere)
- Aktor fra påtalemyndigheten
- Vitner som skal forklare seg
- Eventuelt fornærmede og bistandsadvokat
Saken starter med at tiltalen leses opp. Deretter forklarer tiltalte seg, etterfulgt av vitneforklaringer og bevisføring. Til slutt holder aktor og forsvarer hver sin prosedyre, og retten trekker seg tilbake for å avsi dom.
I noen saker kommer dommen med en gang. I andre får du den skriftlig noen dager etter.
Dom og reaksjon
Domstolen kan frifinne deg – eller dømme deg. Reaksjonen kan være:
- Betinget fengsel (du slipper å sone hvis du ikke begår nye lovbrudd)
- Ubetinget fengsel
- Bot
- Samfunnsstraff
- Påtaleunnlatelse (saken avsluttes uten straff)
Du får også beskjed om du blir dømt til å betale erstatning til fornærmede. Eller om du får saksomkostninger.
Har du blitt dømt, må du sammen med advokaten din vurdere om dommen skal ankes.
Anke og videre prosess
Hvis du mener dommen er feil, kan du anke. Du må da sende en ankeerklæring innen to uker. Saken går da videre til lagmannsretten – og i svært spesielle tilfeller til Høyesterett.
Det er ikke alltid du har krav på full ny behandling. Noen ganger er det kun straffen som vurderes. Det avhenger av hva du anker over – og hvordan lagmannsretten vurderer saken.
En erfaren forsvarer vil gi deg en ærlig vurdering: Har du faktisk noe å vinne på en anke?
Les også: Ulike straffereaksjoner
Hva skjer etterpå?
Etter saken kan det være behov for videre oppfølging:
- Skal du sone? Hvordan skjer det?
- Får du anmerkning på rullebladet?
- Kan du søke om sletting senere?
Straffesaken slutter ikke nødvendigvis med dommen. Den kan påvirke deg i jobb, familieliv og hverdagen i lang tid. Derfor er det viktig å ha en rådgiver som ser helheten – og ikke bare jussen.
Når bør du ta kontakt med advokat?
Kort sagt: Jo tidligere, jo bedre.
Selv før første avhør kan det være avgjørende å få råd. En advokat hjelper deg å forstå rollen din, hva du bør – og ikke bør – gjøre, og hvordan du best beskytter deg selv gjennom hele prosessen.
Hos Judicia møter vi mennesker i denne situasjonen hver eneste uke. Vi vet hvor vanskelig det kan føles – og vi vet hva som hjelper.
Ta kontakt tidlig. Så tar vi det derfra – sammen.
Ofte stilte spørsmål
En straffesak er en prosess der staten etterforsker og eventuelt straffeforfølger noen som er mistenkt for å ha brutt loven.
Straffesaker starter vanligvis med en anmeldelse til politiet. Deretter vurderes det om det er grunnlag for etterforskning.
Å være siktet betyr at politiet mener det finnes konkrete holdepunkter for at du har gjort noe straffbart. Du har da rett til advokat.
Helst så tidlig som mulig. Allerede før første avhør kan advokaten gi viktige råd og bidra til at du ikke sier noe som kan misforstås.
Rettssaken holdes i tingretten. Dommer, aktor, forsvarer og eventuelle vitner er til stede. Tiltalte forklarer seg og dommen kommer til slutt.
En tiltale er en formell påstand fra påtalemyndigheten om at du har gjort noe straffbart. Dommen er rettens vurdering – du kan bli frifunnet eller dømt.
Du kan få bot, betinget eller ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller andre reaksjoner. Du har rett til å vurdere anke.
Ja, du har som regel to ukers frist til å anke. Da går saken til lagmannsretten, som kan vurdere både skyld og straff.
Etter saken må eventuelle straffereaksjoner sones. Du kan også få anmerkning på rullebladet. I noen tilfeller kan du senere søke om sletting.