Hvorfor vurderer mange en holdingstruktur?
Vi får ofte spørsmålet: Bør jeg opprette et holdingselskap? Svaret er ofte ja — men ikke alltid. La oss ta det steg for steg.
En holdingstruktur betyr at du oppretter et eget selskap, et holdingselskap, som eier aksjene i driftsselskapet ditt. Det gir deg noen ganske klare fordeler. Først og fremst handler det om fleksibilitet, skattefordeler og risikostyring. Men det er også noen viktige fallgruver underveis, som du bør være klar over før du trykker på startknappen.
Hva er egentlig en holdingstruktur?
Kort forklart: I stedet for at du som privatperson eier aksjene i selskapet ditt direkte, lar du et holdingselskap stå som eier. Du eier så holdingselskapet.
Tenk deg at du driver et IT-selskap. I dag eier du aksjene selv. Ved å sette opp et holdingselskap, blir det dette holdingselskapet som står som eier av aksjene i IT-selskapet. Du eier i stedet holdingselskapet.
Men hvorfor skal man gjøre det sånn?
Skattefordeler gjennom fritaksmetoden
Dette er kanskje den viktigste årsaken for mange. Når holdingselskapet mottar utbytte fra driftsselskapet, skjer det i praksis nesten uten skatt. Dette kalles fritaksmetoden.
Grovt sett slipper holdingselskapet å betale skatt på utbytte fra datterselskapet. Og gevinst ved salg av aksjer? Samme sak. Så lenge holdingselskapet sitter på aksjene, slipper du altså løpende gevinstbeskatning. Skatten kommer først den dagen du tar penger ut som privatperson.
Og dette gir deg en kraftig oppsparingseffekt: Du kan reinvestere hele utbyttet i nye prosjekter uten at skatten først skal betales. Mange bruker denne muligheten til å bygge opp eiendomsselskaper, nye virksomheter eller kjøpe andre selskaper. Summen får jobbe videre for deg.
Hvordan etablerer man en holdingstruktur?
Her er det flere veier til mål.
1. Starte med holdingselskap fra dag én
Skal du starte et nytt selskap? Da er det enkelt. Du oppretter først holdingselskapet, og lar dette stifte driftsselskapet. Ferdig. Men de fleste kommer først på tanken senere, når selskapet allerede er etablert.
2. Overføre eksisterende aksjer
Hvis du allerede eier aksjene privat, kan du overføre dem til holdingselskapet. Men her kommer første fallgruve: Overfører du aksjene som gave, kan det utløse arveavgift og andre skattemessige konsekvenser (selv om arveavgiften i dag er fjernet, kan det komme tilbake). Selger du aksjene til holdingselskapet, kan det i verste fall utløse gevinstbeskatning.
3. Trekantfusjon eller fisjon
Her kommer mer avanserte løsninger. Ved trekantfusjon kan man i visse tilfeller legge aksjene inn i holdingselskapet uten å utløse gevinstbeskatning, dersom prosessen gjøres riktig. En annen variant er fisjon – du deler eksisterende selskap i to, og plasserer eierskapet i holdingselskapet. Men disse løsningene krever nøye planlegging, skreddersydde avtaler og ofte involvering av både advokat og revisor. Feil her kan koste dyrt.
Holdingstruktur ved generasjonsskifte og risikostyring
Mange bruker holdingselskap i forbindelse med generasjonsskifter. Da kan man for eksempel overføre holdingselskapet til barna, uten å måtte selge hele virksomheten. Barna eier holdingselskapet, mens driften fortsetter som før.
På samme måte brukes holdingselskap for risikostyring. Ved å legge ulike prosjekter i ulike datterselskaper, skiller du risikoen mellom virksomhetene. Går et prosjekt galt, rammer det ikke de andre.
Konsernbidrag og fleksibilitet
En holdingstruktur åpner for bruk av konsernbidrag. Det betyr at overskudd i ett selskap kan overføres til et annet selskap i konsernet, innenfor visse regler. Dette gir stor fleksibilitet når man skal styre kapital mellom prosjekter, planlegge investeringer og sikre optimal utnyttelse av ressursene.
Fallgruver og kostnader du må være klar over
Holdingstruktur høres flott ut. Og det er det ofte. Men det er ikke gratis eller helt problemfritt.
Administrasjon og kostnader: Du får dobbelt sett med regnskap, to styremøter, revisjonsplikt kan oppstå hvis samlet omsetning overstiger tersklene. Det er mer papirarbeid.
Skattemessige fallgruver: Gjør du feil ved etableringen, kan du plutselig stå i skatteposisjon uten å være forberedt. Trekker du ut penger feil vei, kan du risikere ulovlig utbytte. Og skal utenlandske eiere inn, oppstår gjerne problemstillinger med kildeskatt.
Tap og aksjesalg: Tap på aksjer er i praksis ofte ikke fradragsberettiget i holdingselskap. Derfor bør man også vurdere om strukturen passer for investeringsstrategien din.
Praktiske eksempler fra hverdagen
La oss ta noen eksempler vi ofte møter:
Familiebedrift: Foreldre ønsker å overføre eierskapet til barna. Ved å legge aksjene inn i holdingselskap først, kan man sikre en mer fleksibel overføring, og unngå unødvendig skatt.
Eiendomsutvikler: Flere eiendomsprosjekter legges i hvert sitt driftsselskap, eid av samme holdingselskap. Slik unngår man at én konkurs drar med seg resten.
Investor: Driver du med oppkjøp og salg av selskaper, gir holdingselskapet deg mulighet til å gjenbruke hele gevinsten videre i nye investeringer uten løpende skatt.
Når bør du søke juridisk hjelp?
Du trenger ikke advokat for å opprette et AS. Men når du skal lage strukturer som skal vare i mange år, involvere familie, risiko og skatteposisjoner — da bør du få skreddersydd veiledning fra start.
I Judicia jobber vi daglig med å sette opp og tilpasse holdingsstrukturer for både gründere, etablerte virksomheter og familieeide selskaper. Det er ofte små tilpasninger tidlig som sparer kundene våre for store problemer senere.
Et holdingselskap er et selskap som eier aksjer i ett eller flere andre selskaper. Du som privatperson eier holdingselskapet, som igjen eier driftsselskapet.
Holdingstruktur gir skattefordeler (bl.a. fritaksmetoden), mulighet for oppsparing og reinvestering uten løpende skatt, bedre risikostyring og fleksibilitet ved generasjonsskifte.
Du kan starte holdingselskapet før du stifter driftsselskapet, eller overføre eksisterende aksjer. Overføring krever nøye planlegging for å unngå skattesmell.
Fritaksmetoden betyr at holdingselskapet i praksis slipper å betale skatt på utbytte og gevinst fra aksjer i norske selskaper, så lenge pengene blir i selskapet.
Ja. Mer administrasjon (regnskap, styrearbeid), økte kostnader, og skattemessige fallgruver ved feil etablering. Struktur passer ikke for alle.
Det er mulig med riktige fusjons- eller fisjonsmodeller, men krever juridisk og skattemessig rådgivning. Feil kan utløse gevinstskatt.
Når du vurderer holdingstruktur bør du tidlig få bistand. Små feilvalg i starten kan bli kostbare senere, spesielt ved generasjonsskifte, investeringer eller omstrukturering.
Nei. For noen er det klart fornuftig, særlig med flere virksomheter eller investeringer. For andre, særlig ved lav aktivitet, kan det være unødvendig komplisert.
Ja. Ved å skille prosjekter i egne driftsselskaper under samme holdingselskap, reduserer du faren for at tap i ett prosjekt rammer hele virksomheten.
Ikke alltid. Omsetning, balanse og antall ansatte avgjør revisjonsplikten. Men flere holdingselskaper havner raskt over tersklene og får revisjonsplikt.
