Tre situasjoner utløser de fleste henvendelsene vi får om kapitalendringer i aksjeselskap.
Den første er behovet for vekstkapital: selskapet trenger penger til å ekspandere, og spørsmålet er om eksisterende eiere skal skyte inn mer, eller om det skal hentes inn en ekstern investor.
Den andre er ønsket om å ta ut verdier: selskapet har bygget seg opp en solid egenkapital og eierne vil ha noe ut, enten som utbytte, som tilbakebetaling av kapital eller begge deler.
Den tredje er opprydding: egenkapitalen er for høy i forhold til behovet, selskapet har gått med tap og balansen bør ryddes, eller det er et generasjonsskifte på gang.
Alle tre innebærer formelle prosesser. Gjøres de feil, kan kapitalendringen bli ugyldig, styremedlemmer bli personlig ansvarlige og kreditorer kreve omgjøring.
De tre vanligste kapitalendringene
Kapitalforhøyelse betyr at aksjekapitalen økes. Det kan skje ved at nye aksjer utstedes og betales av eksisterende eller nye eiere (emisjon), eller ved at fri egenkapital overføres til aksjekapitalen uten at ny kapital skytes inn (fondsemisjon).
Kapitalnedsettelse betyr at aksjekapitalen reduseres. Det kan skje for å dekke tap, tilbakebetale kapital til aksjonærene eller rydde i balansen. Aksjekapitalen kan ikke settes lavere enn 30 000 kroner.
Utbytte er utdeling av fri egenkapital til aksjonærene uten at aksjekapitalen formelt endres. Utbytte forutsetter at selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital og at styret har gjennomført en forsvarlighetsvurdering.
Vi i Judicia bistår jevnlig selskaper med alle tre prosessene. Les mer om selskapsrett.
Kapitalforhøyelse og emisjon
Rettet emisjon og fortrinnsrettsemisjon
Når nye aksjer utstedes, har eksisterende aksjonærer som utgangspunkt fortrinnsrett til å tegne de nye aksjene forholdsmessig til sin eierandel. Det sikrer at ingen blir utvannet mot sin vilje.
En rettet emisjon fraviker fortrinnsretten og retter seg mot én eller flere navngitte investorer. Det krever to tredelers flertall på generalforsamlingen og må være i selskapets interesse. Rettet emisjon er vanlig når selskapet trenger en strategisk investor raskt, eller når det hentes kapital fra en ekstern part som bringer mer enn bare penger inn i selskapet.
I et aksjeselskap kan bare eksisterende aksjonærer eller navngitte personer innbys til å tegne aksjer. Det er ikke mulig å rette emisjonen til allmennheten, slik et allmennaksjeselskap kan.
Fondsemisjon: ingen ny kapital inn
En fondsemisjon øker aksjekapitalen ved å overføre fri egenkapital fra overkursfond eller opptjent egenkapital til aksjekapitalen. Det er en regnskapsmessig ompostering. Ingen nye aksjer utstedes nødvendigvis, og ingen ny kapital tilføres selskapet.
Fondsemisjon kan være aktuelt for å styrke den bundne egenkapitalen, sende et signal om soliditet til banker og leverandører, eller oppfylle krav til aksjekapital ved omdanning til allmennaksjeselskap.
Steg-for-steg: slik gjennomføres en emisjon
Styret utarbeider et begrunnet forslag til generalforsamlingen. Forslaget skal inneholde det beløpet aksjekapitalen skal forhøyes med, aksjenes pålydende, tegningskurs, hvem som kan tegne og fristen for å tegne.
Generalforsamlingen vedtar forslaget med to tredelers flertall. Vedtektene endres tilsvarende. Aksjene tegnes skriftlig, enten i protokollen eller i et eget tegningsdokument. Innskuddet innbetales innen den fristen generalforsamlingen har satt. Kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret.
Tre månedersfristen som ikke kan oversittelse
En kapitalforhøyelse som ikke er registrert i Foretaksregisteret innen tre måneder etter at tegningsfristen er utløpt, kan ikke registreres. Tegningen er da ikke bindende. Selskapet må starte prosessen på nytt og tilbakebetale innbetalte beløp. Denne fristen er absolutt og har ingen unntaksregler. Planlegg god tid.
Kapitalnedsettelse
Tre brukstilfeller
Selskapet har gått med tap og egenkapitalen er erobert. En kapitalnedsettelse til dekning av tap rydder opp i balansen uten at noen midler forlater selskapet. Det er en regnskapsmessig ryddeoperasjon.
Selskapet har mer aksjekapital enn det trenger. En kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene frigjør kapital som sitter bundet i aksjekapitalen og kan brukes privat av eierne.
Selskapet skal gjennomføre et generasjonsskifte eller en restrukturering. Kapitalnedsettelse kombinert med fisjon eller overdragelse av virksomhet kan gi en ryddig og skattemessig effektiv strukturendring.
Prosess og kreditorvarselsfristen
Styret utarbeider forslag som generalforsamlingen vedtar med to tredelers flertall. Der kapitalnedsettelsen innebærer utbetaling til aksjonærene eller avsetning til fond, skal selskapets kreditorer varsles.
Kreditorvarselet kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kreditorene har seks uker på å melde krav. Etter fristens utløp kan kapitalnedsettelsen registreres i Foretaksregisteret.
Fristen på seks uker er ufravikelig. Vi ser dessverre jevnlig at selskaper forsøker å forsere prosessen. Gjøres det feil, kan kreditorer kreve hele nedsettelsen omgjort, og styret kan holdes personlig ansvarlig. Les mer om styreansvar i aksjeselskap.
Hva som skjer ved feil
En kapitalnedsettelse som gjennomføres i strid med aksjelovens krav, kan omgjøres. Kreditorer som ikke fikk anledning til å melde krav, kan kreve tilbakebetaling. Styremedlemmer som medvirket til en ulovlig kapitalnedsettelse kan holdes personlig ansvarlig for tap som påføres kreditorer.
Utbytte: når og hvordan kan du ta ut penger?
Utbytte er den vanligste måten eierne tar verdier ut av selskapet. Generalforsamlingen vedtar utbytte etter forslag fra styret. Styret kan ikke vedta utbytte alene, og generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn styret har foreslått.
Forsvarlighetsvurderingen: to krav styret alltid må møte
Før styret foreslår utbytte, skal det vurdere to ting.
Egenkapitalens forsvarlighet: etter utdelingen skal selskapet fortsatt ha en egenkapital som er forsvarlig sett opp mot risikoen ved og omfanget av virksomheten. Hva som er forsvarlig er skjønnsmessig og beror på en konkret vurdering.
Likviditetens forsvarlighet: selskapet må være i stand til å betjene gjelden sin etter at utdelingen er gjennomført. En solid regnskapsmessig egenkapital er ikke nok. Selskapet må ha tilstrekkelig likviditet.
Maksimumsberegningen: fri egenkapital minus ti prosent
Utbytte kan ikke overstige selskapets frie egenkapital per siste balanse, redusert med ti prosent av balansesummen. I tillegg trekkes udekket underskudd, balanseført forskning og utvikling og goodwill. Det beløpet som gjenstår er maksimalt utbytte, men styretsforsvarlighets-vurdering kan redusere dette ytterligere.
Styrets ansvar ved ulovlig utbytte
Vedtar generalforsamlingen utbytte i strid med aksjeloven, er utdelingen ulovlig. Aksjonærene plikter å tilbakebetale det mottatte beløpet. Styremedlemmer som medvirket til forslaget kan holdes solidarisk ansvarlig overfor kreditorene.
Vi ser dette gå galt, ikke bare i selskaper med svak økonomi, men også i veldrevne selskaper der forsvarlighetsvurderingen ikke er dokumentert godt nok. Et vedtak er bare så sterkt som dokumentasjonen bak det.
Aksjekapital eller overkurs?
Når selskapet gjennomfører en emisjon, oppstår gjerne spørsmålet om innskuddet skal føres som aksjekapital eller som overkurs. Aksjekapital er bundet kapital og kan ikke fritt utdeles. Overkurs er som utgangspunkt fri egenkapital og kan tilbakebetales uten utbytteskatt.
For selskaper som forventer at kapitalen kan trenge å komme tilbake til eierne, er overkurs som regel mer fleksibelt. For selskaper som vil signalisere soliditet og binde kapitalen i selskapet, kan aksjekapital gi en sterkere signal. Det finnes ingen fasit, og valget bør gjøres i lys av selskapets planer. Les mer om holdingstruktur der kapitalflyt mellom selskaper er relevant.
Når bør du ta kontakt med advokat?
Ta kontakt tidlig, gjerne før prosessen er startet. Feil i kapitalendringer oppdages ofte i ettertid, og er da kostbarere å rette opp enn om de hadde blitt fanget opp på forhånd.
Kontakt advokat når du skal hente inn en ekstern investor gjennom emisjon og vil sikre at dokumentasjonen er riktig, ved kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene der kreditorvarselet er et kritisk punkt, og der forsvarlighetsvurderingen ved utbytte er uklar. Les mer om aksjonæravtale dersom nye eiere skal inn gjennom emisjonen.
Ofte stilte spørsmål om kapitalendringer
En emisjon innebærer at nye aksjer utstedes og betales av eksisterende eller nye investorer, slik at ny kapital tilføres selskapet. En fondsemisjon øker aksjekapitalen ved å overføre fri egenkapital som allerede finnes i selskapet til aksjekapitalen. Ingen ny kapital tilføres ved fondsemisjon, og eierandelene endres normalt ikke.
Ja, i de fleste tilfeller. Kreditorvarsel er påkrevd når kapitalnedsettelsen innebærer utbetaling til aksjonærene eller avsetning til fond. Fristen er seks uker fra kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske publikasjon. Kapitalnedsettelse til dekning av tap krever normalt ikke kreditorvarsel, men må likevel registreres i Foretaksregisteret.
Nei. Generalforsamlingen vedtar utbytte. Styret kan kun foreslå, og generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn det styret har foreslått. Det finnes et unntak for ekstraordinært utbytte mellom ordinære generalforsamlinger, men da gjelder de samme kravene til forsvarlighet og dokumentasjon.
Ulovlig utbytte skal tilbakebetales av aksjonærene. Styremedlemmer som medvirket til forslaget om ulovlig utbytte kan holdes solidarisk ansvarlig overfor kreditorer som lider tap som følge av utdelingen. Det er ikke nok at generalforsamlingen vedtok det: styrets forslag er utgangspunktet, og styret bærer ansvaret for forsvarlighetsvurderingen.
Skal du gjennomføre en emisjon, kapitalnedsettelse eller vil du sikre at utbyttebeslutningen er i tråd med aksjelovens krav? Ta kontakt med Judicia for en uforpliktende samtale.