Tidligere i år avsa den tyske høyesteretten (Bundesgerichtshof, «BGH») en avgjørelse som har fått oppmerksomhet langt utover Tysklands grenser. Saken gjaldt Birkenstocks sandalmodeller og spørsmålet var om disse oppfylte kravene til opphavsrettslig vern som kunsthåndverk. Dommen gir viktige signaler om hvordan man skal vurdere originalitet og verkshøyde for brukskunst, og har relevans for norsk rett gjennom EU/EØS-retten.
For at et produkt skal få opphavsrettslig beskyttelse som kunsthåndverk, må det være resultat av en individuell og kreativ innsats. Dette kalles verkshøyde. Det er ikke nok at produktet er pent eller har et særpreg, det må også være et uttrykk for skaperens personlige og frie valg, og ikke bare følge tekniske eller funksjonelle krav.
I Birkenstock-saken kom BGH til at sandalene ikke var tilstrekkelig originale til å nyte opphavsrettslig vern. Retten la vekt på at designet i stor grad var styrt av funksjonelle hensyn, altså hvordan sandalene skulle være gode for foten og praktiske i bruk. Selv om det var et visst handlingsrom for design, fant retten at dette ikke var brukt på en måte som tydelig viste opphaverens personlighet eller kreative valg.
BGHs avgjørelse bygger på prinsipper fra EU-domstolen, hvor det var slått fast at opphavsretten bare beskytter de elementene i et verk som er et resultat av frie og kreative valg. Funksjonelle eller teknisk nødvendige trekk faller utenfor. Dette er viktig også for norske kreative, fordi Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å tolke opphavsrettsdirektivet på samme måte som EU-landene (direktivkonformitet).
Norsk Høyesterett har behandlet verkshøydekravet i flere saker, blant annet om Tripp Trapp-stolen og typehus (Ambassadør-dommen). Også der la retten til grunn at det må foreligge en viss grad av individualitet og kreativitet, og at funksjonelle elementer ikke er vernet. Birkenstock-dommen gir imidlertid en ytterligere presisering av skillet mellom det kunstneriske og det funksjonelle, og vil nok bidra til å heve terskelen for opphavsrettslig vern av brukskunst.
Birkenstock-saken ble først omtalt av Lov & Data