Det kan være en ubehagelig opplevelse å søke på sitt eget navn – og oppdage gamle opplysninger, søketreff eller artikler som fortsatt ligger åpent tilgjengelig for alle. Kanskje gjelder det en sak som er avsluttet, noe du har forsøkt å legge bak deg, eller informasjon som aldri burde vært publisert i utgangspunktet.
Dette er et område hvor vi ofte får spørsmål. Kan jeg be om at informasjon slettes fra nettet? Hva har jeg egentlig krav på? Og hvordan går jeg frem?
Her forklarer vi hva «retten til å bli glemt» innebærer – og hva du konkret kan gjøre hvis du ønsker å få slettet søketreff, bilder eller andre opplysninger.
Hva betyr «retten til å bli glemt»?
Retten til å bli glemt er nedfelt i personvernforordningen (GDPR), artikkel 17. Det handler i korte trekk om retten til å få personopplysninger slettet – når det ikke lenger finnes noen god grunn for at de skal lagres eller være tilgjengelige.
Det betyr ikke at du har rett til å fjerne all informasjon om deg selv fra nettet. Men i mange tilfeller kan du ha krav på sletting – for eksempel hvis opplysningene er utdaterte, uriktige, eller ikke lenger nødvendige.
Når har du krav på sletting?
Du kan be om sletting i flere situasjoner, blant annet:
- Opplysningene er utdaterte eller ikke lenger relevante
Eksempel: En tidligere straffesak som ble henlagt – men som fortsatt dukker opp i søkemotorer. - Du har trukket tilbake samtykke
Eksempel: Du sa ja til at et bilde ble brukt i en artikkel, men ønsker nå å trekke det tilbake. - Opplysningene brukes uten rettslig grunnlag
Eksempel: En bedrift har lagt ut bilde av deg på nettsiden sin uten tillatelse. - Opplysningene behandles ulovlig eller i strid med GDPR
Eksempel: Personopplysninger har blitt brukt i markedsføring uten ditt samtykke.
Det er viktig å merke seg at det finnes unntak. I noen tilfeller vil retten til ytringsfrihet, offentlig interesse eller journalistiske formål veie tyngre enn ditt ønske om å bli «glemt».
Hvor ligger informasjonen – og hvem må du kontakte?
Før du sender en forespørsel, må du finne ut hvor informasjonen faktisk ligger:
- Ligger den på en nettside? Da må du kontakte den som driver siden.
- Dukker den kun opp som et søketreff i Google? Da kan du sende en forespørsel til Google via dette skjemaet.
- Gjelder det offentlige registre eller nettaviser? Da er vurderingene mer komplekse, og det kan være lurt å snakke med en advokat før du går videre.
Hvordan går du frem – steg for steg
- Dokumentér hva du ønsker fjernet
Ta skjermbilder, noter datoer og lagre lenkene. - Send en konkret og begrunnet forespørsel
Forklar hvorfor informasjonen bør slettes – og vis til GDPR artikkel 17. - Vent på svar
Den som mottar forespørselen har som hovedregel én måned på å svare. - Blir forespørselen avslått?
Da kan du klage til Datatilsynet. - Vurder å søke juridisk hjelp
Spesielt hvis saken er kompleks, sensitiv – eller dersom den blir avvist.
Når gjelder retten til å bli glemt ikke?
Det finnes tilfeller der sletting ikke er mulig, selv om det føles urettferdig. Det kan for eksempel være:
- Artikler i mediene som gjelder alvorlige hendelser eller offentlig interesse
- Dommer eller offentlige avgjørelser som fortsatt er relevante
- Offentlige arkiver og registre som har lovpålagt lagringsplikt
I slike saker handler det ofte om en konkret vurdering av forholdet mellom personvern og ytringsfrihet. Det er her juridisk bistand virkelig kan gjøre en forskjell.
Hva kan en advokat hjelpe deg med?
Vi i Judicia har lang erfaring med saker der enkeltpersoner ønsker å fjerne uønsket informasjon fra nettet. Vi hjelper blant annet med:
- Juridisk vurdering av saken din – har du krav på sletting?
- Utforming av slettingskrav mot søkemotorer og nettsider
- Dialog med Datatilsynet ved avslag
- Bistand i saker om ærekrenkelser eller rett til erstatning
Vi vet hvordan slike saker vurderes – og hva som skal til for å lykkes.
Trenger du hjelp?
Hvis du står i en situasjon der informasjon om deg ligger ute og skaper problemer – ta kontakt. Vi vurderer saken konfidensielt og gir deg et ærlig svar på hva som er mulig, og hva som ikke er det.
