Uenighet om en kontrakt: hva er neste steg?

Håndtrykk over et møtebord med kontraktsdokumenter
De fleste kontraktstvister løses i forhandling, ikke i rettssalen.

En kontraktstvist løses sjelden i retten. Veien går normalt gjennom fire trinn: dokumentere hva som faktisk er avtalt, fremme kravet skriftlig, forhandle eller mekle, og først deretter vurdere søksmål. Hvert trinn er billigere enn det neste, og de fleste sakene stopper underveis.

Det første som avgjør: hva står i avtalen?

Før noe annet må det avklares hva partene faktisk har avtalt. Det høres selvsagt ut, men i praksis er det her de fleste tvistene har sin rot.

Avtalen er sjelden bare kontraktsdokumentet. Den kan bestå av tilbudet, en bestilling, e-poster som presiserer noe, standardvilkår det er vist til, og hva partene har gjort gjennom avtaleforholdet. Når to parter er uenige om hva som gjelder, er de ofte i realiteten uenige om hvilke dokumenter som er del av avtalen, ikke om hva det enkelte dokumentet sier.

Tre spørsmål avklarer som regel bildet:

  1. Hvilke dokumenter utgjør avtalen, og hva er rangordningen mellom dem hvis de spriker?
  2. Er det avtalt standardvilkår, og er de gyldig vedtatt?
  3. Har partene opptrådt på en måte som har endret avtalen underveis?

De fire trinnene

TrinnHva det innebærerNår det passer
1. KartleggingSamle avtalegrunnlaget, klarlegge kravet og grunnlaget for detAlltid først
2. Skriftlig kravKonkret krav til motparten, med begrunnelse og fristNår grunnlaget er klart
3. Forhandling eller meklingDirekte forhandlinger, eventuelt med meklerNår begge parter vil ut av saken
4. Søksmål eller voldgiftSaken avgjøres av domstol eller voldgiftsrettNår de øvrige er forsøkt

Trinn 1: kartlegging

Hva kreves, av hvem, på hvilket grunnlag, og hvor stort er kravet? Det siste er ofte det vanskeligste, og det er verdt å bruke tid på. Et krav som ikke er beregnet, er vanskelig å forhandle om.

Trinn 2: skriftlig krav

Et godt kravsbrev gjør tre ting: sier hva som kreves, sier hvorfor, og setter en frist for svar. Det bør være konkret nok til at motparten kan ta stilling, og saklig nok til at det ikke låser forhandlingene før de har begynt.

Vær oppmerksom på foreldelse. Krav foreldes, og fristene løper uavhengig av om partene er i dialog. En forhandling som drar ut, kan i seg selv koste kravet hvis ingen holder øye med fristen.

Trinn 3: forhandling eller mekling

De fleste kontraktstvister ender her. Begge parter regner på hva en rettssak vil koste i penger, tid og oppmerksomhet, og finner som regel ut at en løsning de begge er middels fornøyde med, er bedre enn en dom de kanskje vinner.

Mekling med en nøytral tredjepart er et undervurdert verktøy. Det er raskt, det er lukket, og partene beholder kontrollen over utfallet.

Trinn 4: søksmål eller voldgift

Hvor saken hører hjemme, avhenger av avtalen. Mange kommersielle kontrakter har en voldgiftsklausul som sier at tvister skal avgjøres av en voldgiftsrett i stedet for de alminnelige domstolene. Andre peker på en bestemt domstol.

DomstolVoldgift
OffentlighetÅpen som hovedregelLukket
AnkeadgangJaNormalt ikke
TidsbrukVariererOfte raskere
KostnadRettsgebyrPartene betaler voldgiftsretten
FagkompetanseGenerellKan velges

Har avtalen en voldgiftsklausul, er den normalt bindende. Det er ikke et valg man tar når tvisten er et faktum.

Før søksmål stiller tvisteloven krav om at partene skal ha forsøkt å løse saken i minnelighet, blant annet gjennom prosessvarsel. Se også tvisteløsning og prosedyre.

Hva slags krav er det snakk om?

Det avhenger av hva motparten har gjort galt:

  • Kontraktsbrudd — motparten har ikke levert det som var avtalt, eller ikke i tide. Se erstatning ved kontraktsbrudd.
  • Uenighet om tolkning — begge har oppfylt, men er uenige om hva avtalen krevde.
  • Endrede forutsetninger — noe utenfor partenes kontroll har gjort oppfyllelse vanskelig eller umulig.
  • Ansvar for underleverandører — motparten har brukt en tredjepart som har sviktet.

Gjelder tvisten en bygge- eller anleggskontrakt, følger den egne regler. NS-standardene har varslingsfrister og preklusjonsregler som ikke finnes i alminnelig kontraktsrett, og de avgjør ofte saken. Se entrepriserett og oversikten over NS-standardene.

Hva en kontraktstvist koster

Det ærlige svaret er at det avhenger av om saken stopper på trinn 3 eller går til trinn 4. Forskjellen er stor.

Det er derfor verdt å vurdere tidlig hva saken er verdt, ikke bare om man har rett. En sak man vinner, men som koster mer enn den innbrakte, er ikke en seier. Se priser og vilkår.

Sjekk også om du har rettshjelpsdekning. Mange næringsforsikringer dekker deler av kostnadene i en tvist, og det er ikke alle som er klar over at de har den.

Når saken haster: midlertidig sikring

Noen ganger kan ikke saken vente på en ordinær prosess. Motparten er i ferd med å tømme selskapet, varene skal videreselges, eller en leveranse er i ferd med å skje som vil gjøre situasjonen uopprettelig.

Da finnes det to hurtigspor. Arrest sikrer et pengekrav ved at motpartens verdier båndlegges. Midlertidig forføyning brukes for andre krav enn penger, og går ut på at retten pålegger motparten å gjøre eller å la være å gjøre noe fram til saken er avgjort.

Begge deler krever at du sannsynliggjør både kravet og at det er nødvendig å sikre det. Terskelen er reell, og det å be om midlertidig sikring uten grunnlag kan bli dyrt — du kan bli ansvarlig for motpartens tap hvis avgjørelsen senere viser seg uberettiget.

Det praktiske poenget er likevel at dette er tidskritisk. Har du en situasjon der noe uopprettelig er i ferd med å skje, er det ikke noe som kan utsettes til neste uke.

Når bør du kontakte advokat?

Tidlig — men ikke nødvendigvis for å gå til sak.

Den vanligste feilen er å vente til forhandlingene har kjørt seg fast. Da er posisjonene låst, det er sagt ting på e-post som er vanskelige å gå tilbake på, og handlingsrommet er mindre enn det var.

Ta kontakt hvis:

  • Motparten har avvist kravet ditt, eller ikke svarer.
  • Du er usikker på om du har et krav i det hele tatt.
  • Beløpet er av en størrelse som betyr noe for virksomheten.
  • Avtalen har en voldgiftsklausul du ikke vet hva innebærer.
  • Det nærmer seg foreldelse.
  • Motparten har varslet søksmål.

Ha dette klart: avtalen med alle vedlegg, korrespondansen om det omstridte, en oversikt over hva du mener kravet er verdt, og datoene for når forholdet oppsto.

Kontraktstvister i Ålesund og på Sunnmøre

Judicia har kontor i Ålesund og bistår næringsdrivende i regionen med kontraktstvister, både i forhandlinger og for domstolene. Vi fører saker for Møre og Romsdal tingrett og i voldgift.

Sunnmøre har et næringsliv der de samme aktørene møtes igjen, i neste leveranse eller neste prosjekt. Det er en reell faktor i hvordan en tvist bør håndteres, og en av grunnene til at vi ofte bruker mer tid på å få til et oppgjør enn på å forberede en rettssak. Kontoret vårt ligger i Ålesund. Les mer om kontraktsrett.

Ofte stilte spørsmål om kontraktstvister

Hva er en kontraktstvist?

En uenighet mellom to avtaleparter om hva avtalen forpliktet dem til, eller om en av dem har brutt den. Den kan gjelde levering, betaling, kvalitet, frister eller tolkningen av et vilkår.

Må en kontraktstvist til retten?

Nei. De fleste løses gjennom forhandling eller mekling. Tvisteloven forutsetter dessuten at partene skal ha forsøkt en minnelig løsning før søksmål tas ut.

Hva er forskjellen på domstol og voldgift?

Voldgift er privat tvisteløsning: saken avgjøres av en voldgiftsrett partene er med på å sette sammen, forhandlingene er lukket, og avgjørelsen kan normalt ikke ankes. Har avtalen en voldgiftsklausul, er den som regel bindende.

Hvor lenge kan jeg vente med å fremme et krav?

Krav foreldes, og fristen løper uavhengig av om partene forhandler. Dette bør sjekkes tidlig, ikke når saken ellers er klar.

Hva koster det å ta en kontraktstvist?

Det avhenger helt av om saken løses i forhandling eller går til domstol. Sjekk også om du har rettshjelpsdekning i forsikringene dine.

Har du en kontrakt som har kjørt seg fast?

Det er som regel billigere å få vurdert saken før posisjonene låser seg enn å rette opp i etterkant.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale, så ser vi på avtalen og hva som er realistisk å oppnå.