Konkurs: prosessen fra oppbud til bobehandling

En konkurs åpnes av tingretten når selskapet er insolvent. Begjæringen kommer enten fra selskapet selv, som da kalles oppbud, eller fra en kreditor. Fra åpningen overtar en bostyrer rådigheten over eiendelene, driften stanser normalt, og boet realiserer verdiene og fordeler dem etter prioritetsreglene.

For styret er det som skjer i ukene før åpningen ofte viktigere enn selve prosessen. Det er der ansvaret avgjøres.

Prosessen steg for steg

Trinn	Hva som skjer	Hvem som handler
Begjæring	Oppbud fra selskapet selv, eller konkursbegjæring fra en kreditor med forfalt krav	Styret eller kreditor
Rettsmøte	Tingretten prøver om insolvensvilkåret er oppfylt	Tingretten
Åpning	Konkurs åpnes, bostyrer oppnevnes og rådigheten går over til boet	Tingretten
Bobehandling	Eiendeler sikres og realiseres, krav meldes og prøves, disposisjoner gjennomgås	Bostyrer
Avslutning	Midlene fordeles etter prioritet, boet innstilles eller sluttes	Tingretten

Insolvensvilkåret som prøves i rettsmøtet er det samme som er beskrevet på siden om når selskapet er insolvent: både manglende betalingsevne ved forfall og manglende dekning i eiendelene.

Oppbud: når styret begjærer det selv

Oppbud er selskapets egen konkursbegjæring. Det oppleves som et nederlag, men er ofte den handlingen som begrenser styrets ansvar mest effektivt.

• Å fortsette driften i en tilstand man vet er insolvent, og pådra ny gjeld som ikke kan betjenes, er et av de klareste grunnlagene for personlig ansvar.
• Å ta imot forskuddsbetaling fra kunder i samme situasjon er et annet.
• Å begjære oppbud stanser dette. Tidspunktet blir stående som en dokumentert grense for hva styret har pådratt selskapet.

Det betyr ikke at oppbud alltid er riktig. Er det fortsatt likviditet igjen til å forhandle, kan gjeldsforhandling og refinansiering gi et bedre utfall for alle parter. Men beslutningen bør tas aktivt og protokolleres, ikke skyves foran seg.

Hva boet kan kreve tilbake

Bostyrer går gjennom disposisjoner gjort før åpningen, og noen av dem kan kreves tilbake. Reglene står i dekningsloven. Formålet er å hindre at enkelte kreditorer eller nærstående får bedre dekning enn de andre rett før konkursen.

Type disposisjon	Hva som kan angripes
Gaver	Gaver gitt i tiden før konkursåpning, med lengre frist overfor nærstående
Betaling av gjeld	Betaling med uvanlige betalingsmidler, før normal forfallstid, eller med beløp som vesentlig forringet betalingsevnen
Sikkerhetsstillelse	Pant eller annen sikkerhet stilt for eldre gjeld
Utilbørlige disposisjoner	Disposisjoner som på en utilbørlig måte begunstiger én kreditor på de andres bekostning

Fristene og vilkårene er forskjellige for hver kategori, og de er lengre overfor nærstående enn overfor utenforstående. Sjekk gjeldende ordlyd før du legger til grunn en bestemt frist.

Hvem får betalt, og i hvilken rekkefølge

Boets midler fordeles etter en fast prioritetsrekkefølge i dekningsloven. Rekkefølgen forklarer hvorfor vanlige leverandørkrav ofte ender med lite eller ingenting.

Prioritet	Hva det omfatter
Massekrav	Boets egne kostnader: bostyrers honorar, sikring og realisasjon av eiendeler, videre drift i boets regi
Fortrinnsberettiget, første klasse	Krav på lønn og feriepenger fra ansatte, innenfor lovens begrensninger
Fortrinnsberettiget, annen klasse	Nærmere angitte krav på skatt og merverdiavgift
Alminnelige krav	Leverandørgjeld og øvrige usikrede krav. Det er her de fleste kreditorer står
Etterprioriterte krav	Blant annet renter påløpt etter konkursåpningen og enkelte bøter

Panthavere står utenfor denne rekkefølgen og tar dekning i sitt pant først. Er eiendelene tungt pantsatt, kan det være lite igjen til fordeling selv om boet har betydelige verdier på papiret.

Ansatte har i tillegg dekning gjennom statens lønnsgarantiordning, som trår til der boet ikke dekker lønnskravene. Ordningen har et tak knyttet til folketrygdens grunnbeløp, og egne regler om hvilke perioder som dekkes.

Ansatte og løpende kontrakter

Konkursåpningen avslutter ikke arbeidsforholdene automatisk. Boet må ta stilling til om det trer inn i avtalene eller ikke, og fram til det er avklart løper forpliktelsene videre med de særreglene konkurs utløser.

• Boet kan velge å tre inn i løpende kontrakter, og blir da bundet av dem for framtiden.
• Velger boet å ikke tre inn, står motparten igjen med et krav i boet, ikke med oppfyllelse.
• Leverandører med salgspant eller tilbakeholdsrett har en helt annen posisjon enn øvrige kreditorer, og bør avklare den umiddelbart.
• Ansatte bør melde kravene sine til boet og samtidig sette seg inn i lønnsgarantiordningen.

Konkurs i et aksjeselskap: hva eierne risikerer

Hovedregelen er at aksjonærene ikke hefter for selskapets gjeld. Ansvarsbegrensningen er hele poenget med aksjeselskapsformen, og den holder i de aller fleste konkurser.

Den gjelder likevel ikke ubetinget. De praktiske unntakene er personlig kausjon, som er en egen forpliktelse utenfor selskapet, og erstatningsansvar for styremedlemmer som har handlet uaktsomt — typisk ved å drive videre for kreditorenes regning. Rene gjennomskjæringstilfeller er sjeldne.

Hva styret bør gjøre nå

• Stans nye forpliktelser til situasjonen er avklart. Dette er det enkeltgrepet som betyr mest.
• Sørg for at regnskapet er ajour. Manglende regnskap gjør ansvarsvurderingen vanskeligere for styret, ikke lettere.
• Ikke betal enkeltkreditorer selektivt. Slike betalinger er det første bostyrer ser etter.
• Protokollfør vurderingene. Hva styret visste og når, er kjernen i enhver senere ansvarssak.

Hva skjer etter at boet er avsluttet

Når bobehandlingen er ferdig, slettes selskapet normalt i Foretaksregisteret. Gjeld som ikke fikk dekning består i prinsippet, men det finnes ikke lenger noen å kreve den av — det er ansvarsbegrensningen i praksis.

For personene bak selskapet kan det likevel få følger. Retten kan sette en person i konkurskarantene, som blant annet stenger for nye styreverv i en periode. Grunnlaget er som regel mistanke om straffbart forhold i forbindelse med konkursen, eller at vedkommende anses uskikket på grunn av forretningsførselen.

• Karantene ilegges av tingretten, ikke av bostyrer, og den kan påklages.
• Bostyrer har plikt til å vurdere om det er grunnlag for å innberette forhold, og gjør det rutinemessig i saker med uklarheter.
• Manglende regnskap og manglende medvirkning fra ledelsen er blant de hyppigste grunnlagene. Begge deler er mulig å unngå.

Å samarbeide fullt med bostyrer er derfor ikke bare en plikt, det er den enkleste måten å begrense egen risiko på.

Konkurssaker i Ålesund og Møre og Romsdal

Konkursbegjæringer for selskaper på Sunnmøre behandles ved Møre og Romsdal tingrett. Er selskapet en del av en leverandørkjede, noe mange her er, får åpningen konsekvenser langt utover selskapet selv — løpende kontrakter, garantier og tilbakeholdsrett hos motparter må håndteres raskt.

Vi bistår både styrer som vurderer oppbud, og kreditorer som skal melde og sikre krav i et bo. Kontoret vårt ligger i Ålesund. Se også fagområdesiden vår om insolvens og restrukturering.

Ofte stilte spørsmål om konkurs

Står selskapet foran en konkurs?

Det som avgjør utfallet er som regel bestemt før begjæringen leveres. Jo tidligere styret får avklart hvor selskapet står, desto flere valg finnes det fortsatt.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale, så går vi gjennom situasjonen og hva som bør gjøres først.