Innsyn og forretningshemmeligheter i offentlige anskaffelser

Etter at en offentlig kontrakt er tildelt, ønsker mange leverandører å se hva konkurrentene tilbød. Det finnes en lovfestet rett til innsyn, men den møter en like tydelig grense: forretningshemmeligheter er unntatt. Spørsmålet om hva som faktisk er en forretningshemmelighet er ikke alltid enkelt å svare på, og oppdragsgivere gjør feil i begge retninger.

Retten til innsyn: hva kan du kreve?

Utgangspunktet i offentleglova er at alle dokumenter innsendt til eller utarbeidet av et offentlig organ er offentlige. Det betyr at anbud og protokoller i en offentlig anskaffelse i utgangspunktet er tilgjengelige for alle.

For anskaffelsessaker gjelder et viktig unntak i ventefasen: etter anskaffelsesforskriften § 7-3 kan innsyn i tilbud og protokoll utsettes til valget av leverandør er gjort. Oppdragsgiver skal gi melding om tildelingsbeslutningen og sette en karensperiode. Etter at valget er offentlig, har du som leverandør rett til å begjære innsyn i de øvrige tilbudene.

Innsynsretten gjelder dokumentene som sådan. At du taper en konkurranse og ønsker å ettergå evalueringen, er fullt ut et legitimt formål.

Forretningshemmeligheter: hva er unntatt?

Unntaket fra innsynsretten er opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt, typisk forretningshemmeligheter, jf. forvaltningsloven § 13. Med forretningshemmeligheter menes næringsopplysninger som andre konkurrenter kan ha nytte av i sin virksomhet.

Konkrete eksempler som typisk unntas:

• Enhetspriser og pristabeller
• Produksjonsmetoder og ukjente ingredienser eller komponenter
• Tekniske arbeidsteknikker
• Markedsstrategier og forretningsplaner
• Konkrete kalkyler og marginer

Siden 1. januar 2021 er forretningshemmeligheter regulert i en egen forretningshemmelighetsloven. Loven endrer ikke taushetspliktsreglene i forvaltningsloven, men gir den samme typen opplysninger et klarere definert vern: informasjonen må ikke være allment kjent, den må ha kommersiell verdi, og innehaveren må ha tatt rimelige skritt for å holde den hemmelig.

Hva er ikke en forretningshemmelighet?

Oppdragsgivere unntar av og til for mye. Opplysninger som typisk ikke kvalifiserer:

• Total kontraktssum (dette er som regel offentlig)
• Antall ansatte eller referanser til gjennomførte oppdrag
• Generell metodebeskrivelse uten tekniske detaljer
• Organigram og prosjektledelsestruktur
• Informasjon som allerede er offentlig kjent

Er du nektet innsyn i opplysninger du mener ikke er forretningsmessig sensitive, kan du klage til oppdragsgiver og eventuelt klage videre til statsforvalteren.

Hva oppdragsgiver plikter

Oppdragsgiver kan ikke ensidig beslutte hva som er en forretningshemmelighet på vegne av en leverandør. Leverandøren må selv be om at opplysninger unntas og begrunne det. Oppdragsgiver foretar deretter en selvstendig vurdering. Feil her er en kjent feilkilde i klagenemnden for offentlige anskaffelser (KOFA).

Fra 1. juli 2026 trer det i kraft endringer i anskaffelsesloven som blant annet hever innslagspunktet for loven fra 100 000 til 500 000 kroner, og samler bestemmelsene om samfunnshensyn. Disse endringene påvirker i liten grad reglene om innsyn og forretningshemmeligheter.

Strategi ved innsynsbegjæring

For deg som ønsker innsyn etter tapt konkurranse:

1. Begjær innsyn skriftlig etter tildelingsbeslutningen
2. Spesifiser hvilke deler av tilbudet du ønsker innsyn i
3. Krev begrunnelse for konkret sladding
4. Klage til statsforvalteren ved uberettiget avslag

For deg som leverandør som vil beskytte opplysninger:

1. Merk tilbudet tydelig med hvilke deler som er forretningshemmeligheter
2. Begrunn kort hvorfor opplysningene er taushetsbelagte
3. Skil mellom pris (ofte offentlig) og metode/teknikk (ofte unntatt)

Ofte stilte spørsmål

Vi har bred erfaring med offentlige anskaffelsessaker, klager til KOFA og tvister om innsynsretten. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Les mer på våre sider om offentlige anskaffelser og klage til KOFA.