Certeparti og befraktningsavtale: typer, plikter og mislighold

I skipsfarten er certepartiet kontrakten som binder reder og befrakter. Det er et avtaledokument som fastlegger vilkårene for bruken av skipet: hvilken last som skal fraktes, mellom hvilke havner, til hvilken pris og på hvem som bærer risikoen underveis. Uten en klar certepartiavtale er det uklart hvem som hefter når noe går galt.

Det som gjør certepartiretten utfordrende er at den er sterkt preget av internasjonal handelspraksis og standardformularer utviklet av bransjeorganisasjoner som BIMCO. Norsk rett, særlig sjøloven kapittel 14, gjelder som bakgrunnsrett, men fravikes gjerne av partene gjennom certepartiets egne klausuler. Det betyr at hva som gjelder i din sak i stor grad avhenger av hva certepartiet faktisk sier.

Hva er et certeparti?

Et certeparti er en skriftlig befraktningsavtale mellom en bortfrakter og en befrakter. Bortfrakteren er den som tilbyr skipets kapasitet, typisk rederen eller en som har leid skipet videre. Befrakteren er den som etterspør transporten eller bruken av skipet.

Certepartiet inngås gjerne gjennom skipsmeglere som forhandler på vegne av begge parter og utferdiger selve dokumentet. Utgangspunktet er normalt et standardformular som tilpasses det konkrete oppdraget gjennom tilleggsklausuler kalt riders.

De tre vanligste typene certepartier er reisecerteparti, tidscerteparti og bareboatcerteparti.

Vi i Judicia bistår rederier, befraktere og leverandørindustrien i maritime kontraktsforhold fra Ålesund og nasjonalt. Les mer om maritim rett.

Reisecerteparti

Et reisecerteparti er en avtale om å frakte et bestemt kvantum last fra én havn til en annen. Frakten betales per reise eller per enhet last, ikke per tidsenhet.

I et reisecerteparti er det bortfrakteren som normalt bærer bunkerskostnader, havneavgifter og kanalavgifter. Frakten inkluderer disse kostnadene. Befrakteren stiller lasten, og bortfrakteren frakter den på egen risiko og regning.

Et viktig begrep i reisecertepartier er liggedager (laytime), altså det antallet dager eller timer befrakteren har til disposisjon for lasting og lossing uten ekstra kostnad. Bruker befrakteren lenger tid, påløper det demurrage, en daglig kompensasjon til bortfrakteren. Fullfører befrakteren raskere enn avtalt, kan han ha krav på despatch.

Notice of Readiness (NOR) er meldingen skipet sender når det er ankommet og klart for lasting. Fra dette tidspunktet begynner liggedagene å løpe. Feil tidspunkt for NOR, eller NOR sendt under feil forutsetninger, er en gjenganger i tvister under reisecertepartier.

Tidscerteparti

Et tidscerteparti er en leieavtale der befrakteren disponerer hele skipets kapasitet i en bestemt periode, normalt måneder eller år. Frakten, kalt hyre, betales per dag eller per måned.

I motsetning til reisecertepartiet er det i tidscertepartiet befrakteren som normalt bærer bunkerskostnader, havneavgifter og kanalavgifter. Bortfrakteren sørger for at skipet er bemannet, sertifisert og i stand til å utføre farten det er leid inn for.

Befrakteren bestemmer hvilke reiser skipet skal gjøre, til hvilke havner og med hvilken last, innenfor de rammene certepartiet setter. Bortfrakteren er bundet til å utføre reisene, men skipets sikkerhet og sjødyktighet er alltid bortfrakterens ansvar.

Et kritisk begrep i tidscertepartier er off-hire. Dersom skipet ikke er operativt, for eksempel på grunn av maskintrøbbel, vedlikehold eller mangel på sertifikater, faller befrakteren ut av plikten til å betale hyre. Off-hire-klausulens ordlyd er avgjørende for om et konkret tilfelle faller inn under bestemmelsen.

Bareboatcerteparti

Et bareboatcerteparti er mer en leieavtale enn en befraktningsavtale. Befrakteren leier selve skipet uten mannskap og overtar det fulle ansvaret for drift, bemanning, vedlikehold og sertifikater. Bortfrakteren er kun eier av skipet.

Bareboatcertepartiet reguleres ikke av sjølovens befraktningsregler. Tingsrettslige regler om leie gjelder i stedet som utgangspunkt.

Bareboat brukes ofte ved skipsfinansiering der banken stiller krav om at rederiet drifter skipet fullt ut, og ved midlertidig flaggbytte der skipet registreres i en annen stat i leierioden, en ordning som kalles bareboatregistrering.

Standardformularer: BIMCO og norsk sjørett

De fleste certepartier er basert på standardformularer utviklet av BIMCO (Baltic and International Maritime Conference) og andre bransjeorganisasjoner. Kjente formularer er GENCON for reisebefraktning av tørrlaststip og NYPE og BALTIME for tidscertepartier. Oljeselskapene bruker gjerne egne formularer.

Standardformularene er laget for å fordele risiko på en balansert måte, men de tilpasses gjennom riders som kan forskyve balansen betydelig. Det er i riders at mange av de kritiske klausulene skjuler seg.

Norsk rett, særlig sjølovens kapittel 14, gjelder der certepartiet ikke regulerer noe annet. Mange certepartier inneholder dessuten valg av fremmed rett og voldgiftsklausuler, typisk at tvister skal avgjøres etter engelsk rett ved voldgift i London.

Mislighold av certepartiet

Bortfrakterens mislighold

Bortfrakteren er ansvarlig for at skipet er sjødyktig ved leveringen, korrekt bemannet og i stand til å utføre farten. Leverer bortfrakteren et skip som ikke oppfyller disse kravene, foreligger mislighold. Befrakteren kan i slike tilfeller kreve erstatning for tap og, i alvorlige tilfeller, heve avtalen.

I tidscertepartier er forsinket levering av skipet et vanlig misligholdsspørsmål. Mange certepartier inneholder klausuler om kansellering (cancelling date) der befrakteren kan heve avtalen dersom skipet ikke leveres innen en bestemt dato.

Befrakterens mislighold

Det vanligste misligholdet fra befrakterens side er manglende betaling av hyre i tidscertepartier. Sjøloven og mange certepartier gir bortfrakteren rett til å ta skipet tilbake (tilbaketrekningsrett) dersom hyre ikke betales i tide. Tilbaketrekningsretten er et kraftig virkemiddel, men krever at prosedyrene følges nøye.

Bestillinger av reiser til usikre havner eller med ulovlig last er også misligholdssituasjoner som jevnlig oppstår.

Demurrage: strandingskostnader som eskalerer

Demurrage er den daglige kompensasjonen befrakteren må betale bortfrakteren for hver dag lasting eller lossing overskrider de avtalte liggedagene. Demurrage-satsen fastsettes i certepartiet og løper automatisk når liggedagene er brukt opp.

En populær regel i certepartirett er at «once on demurrage, always on demurrage». Det betyr at når demurrage-perioden er innledet, kan ikke befrakteren stoppe den ved å fremheve force majeure eller andre forsinkelsesårsaker, med mindre certepartiet eksplisitt åpner for det.

Tvister om liggedager og demurrage er blant de mest vanlige i befraktningsforhold og krever nøyaktig gjennomgang av NOR, liggedagsberegninger og dokumentasjon fra havn. Les mer om maritime tvister og hva du gjør dersom tvisten eskalerer.

Sjøpant og sikring av krav

Krav som oppstår under et certepartiforhold kan gi grunnlag for sjøpanterett i skipet. Det gjelder særlig krav fra mannskap, krav fra havner og krav fra de som har reddet skip eller last. Sjøpant er en automatisk sikkerhet som gjelder foran avtalepant. Les mer om sjøpanterett.

Når bør du ta kontakt med advokat?

Ta kontakt tidlig, gjerne allerede i forhandlingsfasen, dersom certepartiet inneholder klausuler du er usikker på eller ønsker å endre. En gjennomgang av kontrakten før signering er alltid rimeligere enn en tvist i ettertid.

Ta kontakt med advokat dersom motparten hevder mislighold, dersom skipet er tilbakeholdt i en havn på grunn av et krav, dersom det oppstår tvist om demurrage eller off-hire, og dersom certepartiet inneholder en voldgiftsklausul med korte frister.

Ofte stilte spørsmål om certepartier

Er du part i et certepartiforhold og trenger juridisk bistand? Ta kontakt med Judicia for en uforpliktende samtale.